Hansen var hjemme fra jobb rundt klokken tre fredag 22. juli. Han skrudde på TV-en og ble sittende og se på nyhetssendingene om bomben i Oslo. Samboeren, som hadde vært ute, kom da inn og fortalte at hun hadde hørt skudd fra Utøya. Hansen fortalte at han først ikke reagerte så mye, men at da han hørte Jens Stoltenberg nevne en situasjon på Utøya, skjønte at noe var alvorlig galt.

– Jeg var ute av døra på et blunk. Samboeren så i en kikkert mot Utøya og så mange folk som svømte. Jeg løp ned til fiskebåten ved stranda, og tok den ut til den store båten, som er raskere. Jeg bestemte meg for å ta med rifla, det var som en forsvarsmekanisme. Jeg skjønte at dette var ille, jeg måtte forsvare meg, forklare Hansen fra vitneboksen onsdag.

• Les også: Det yngste offeret

Hansen forteller at han traff på båten Reiulf ute i fjorden, hvor han så vidt snakket med AUF-ungdommer som hadde flyktet i båten. Han ble fortalt at det var en mann som skjøt på Utøya.

Det var allerede 4-5 båter fra Utvika camping på plass i nærheten av kaien på øya, og Hansen og samboeren bestemte seg derfor for å kjøre mot baksiden av øya. Hansen forteller at folk svømte fra alle kanter og han måtte prioritere hvem som skulle tas med først.

– Det var masse folk på sørspissen som svømte mot oss. Vi måtte ta et valg og tenkte der og da at det var viktigere å ta de lengst ut i vannet først. Det var et tøft valg, i etterkant har vi jo sett at det var her Breivik avsluttet. Men man måtte ta valg, sa Hansen.

Han forteller at han kjørte mot vestsiden av øya i nærheten av Pumpehuset og plukket opp ei jente da de hørte skudd i vannet bak båten og flere kulenedslag der folk svømte. Hansen forklarer at han da ga gass og kjørte bort. (ANB-NTB)