En gruppe norsk jurister har klaget den svenske staten inn for Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Den svært omstridte svenske loven trådte i kraft 1. januar 2009 og gir adgang til overvåking av kabelbåret teletrafikk som krysser Sveriges grenser. Venstre etterlyser en informasjonskampanje om den såkalte FRA-lovens følger for norske borgere og norsk næringsliv.

– Den svenske overvåkingsloven er sjokkerende og vil direkte berøre internettrafikken til og fra Norge. Personer og næringsliv her i landet kan bli overvåket, men det synes ikke å bekymre den norske regjeringen, sier Venstres nestleder Trine Skei Grande.

– Rettsløse mot overvåking

Den internasjonale juristkommisjonens norske avdeling, ICJ-Norge, har nylig klaget den svenske staten inn for menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg fordi de mener loven gjør nordmenn og andre ikke-svensker rettsløse mot overvåking på nettet.

Post- og teletilsynet og Datatilsynet har begge kartlagt omfanget av FRA-loven og hvordan den vil berøre nordmenns internetthverdag.

Datatilsynet gikk tidligere denne uka ut med støtte søksmålet fra ICJ-Norge.

– Etter min mening tilsier sakens fundamentale alvor at den prøves for menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, sier tilsynets direktør Georg Apenes.

– For passivt

– På Samferdselsdepartementets hjemmeside står det av det fortsatt er uavklarte spørsmål. Departementet sier likevel bare at de vil vurdere behovet for kontakt med svenske myndigheter. Dette er for passivt. Regjeringen må gi uttrykk for sin uro over loven, sier Skei Grande.

Hun mener det må handles nå. Det nytter ikke å vente på en avklaring fra Strasbourg. En domstolsbehandling kan ta svært langt tid, normalt flere år.

Loven har fått massiv kritikk i Sverige, blant annet for å bryte med pressens behov for kildevern og alle menneskers rett til fortrolig kommunikasjon. (ANB-NTB)